Vi som står bak dette nettstedet er Gunn (45) og Øystein (50). Gunn jobber som arbeidsrettsadvokat i en interesseorganisasjon og Øystein er kommunikasjonsrådgiver i egen konsultenvirksomhet.

Sammen har vi sønnen Gabriel (4) – og sistnevnte er heldigvis lykkelig uvitende om hva som holder foreldrene våkne om natten. Og hvorfor de av og til kan være litt fjerne. Han har heldigvis ennå ikke begynt å spørre hva Oslo Villautvikling er for noe og hvorfor vi ser så slitne ut hver gang akkurat disse to ordene dukker opp i samtalen.

Vi har i grunnen ikke så mye å klage på, og mange vil vel si at vi er privilegerte. Vi har derfor ikke nødvendigvis tenkt å gjøre oss selv til noe offer i denne historien. Det er vi ikke før Oslo Villautvikling – eller nærmere bestemt eierne, IK Gruppen – har lykkes med sin utmattelsesstrategi. Og der er vi ikke akkurat nå.

Foreløpig er dette en historie i fire deler som kort kan oppsummeres slik:

PROLOG: SOLRIKE HAGEPARSELLER – BARNEVENNLIG 

2 stk. store og attraktive eneboliger over tre plan med garasje og solrike hageparseller – Barnevennlig. 

Det var det det sto – ordrett – i annonsen på Finn.no og prospektet man kunne laste ned våren 2016. Og det var akkurat dette vi var mest opptatt av da vi satte oss ned i møtet med Oslo Villautvikling og Privatmegleren Skøyen. Representanten fra Oslo Villautvikling – som også er en av eierne i IK Gruppen – rullet ut et kart og pekte og forklarte. «Hageparsell er for alle praktiske formål – noe som du skal kunne bruke som om du eide tomten», sa han. «Og akkurat her», sa han mens han pekte, «går grensen mellom de to hageparsellene.»

LES MER: Fanget i en hageparsellfelle

Akkurat dette med hage var veldig viktig for oss. Vi hadde akkurat fått vite at vi ventet barn, og gledet oss over at vi kanskje kunne ha mulighet til å la den lille få boltre seg i egen hage – akkurat slik vi gjorde da vi vokste opp på 1970-tallet.

Over de neste dagene diskuterte, forhandlet og grublet vi, og til slutt bestemte vi oss for å signere. Huset skulle stå ferdig om et drøyt år, og vi skulle til og med få ferdigplen på hageparsellen som tilhørte vårt hus. Det garanterte Oslo Villautvikling for.

(Teksten fortsetter under bildet)

MØRKE SKYER OVER FERDIGLAGT PLEN

Høsten 2017 – knapt et halvt år etter at vi hadde flyttet inn – gikk det opp for oss at de som hadde kjøpt det andre huset (altså nærmeste nabo) og vi ikke hadde samme oppfatning av hva som gjaldt for hagen. Vi tok derfor kontakt med Oslo Villautvikling for å be dem rydde opp i eventuelle misforståelser. De sendte oss da et sett vedtekter som viste hvordan hageområdene var regulert og et kart som viste hvordan hagen var inndelt. Alt dette var i samsvar med det vi mente vi hadde kjøpt, men naboen var på sin side skeptisk til dokumentasjonen – og da først og fremst inndelingen.

Det ble dessverre en tilspisset situasjon, men utbygger sto på sitt og bekreftet flere ganger at dette var gyldige dokumenter som vi alle måtte innrette oss etter. 

Lettere sagt enn gjort. Vi valgte å stole på Oslo Villautvikling og deres forsikringer, mens vår nabo var av stikk motsatt oppfatning. Det hele endte i tingretten, hvor vi ønsket å få rettens medhold i at dokumentene var gyldige og at begge parter dermed måtte innrette seg etter dette. 

Retten kom til motsatt konklusjon – og gikk så langt som å si at vi sannsynligvis var blitt ført bak lyset av Oslo Villautvikling. Vi sto dermed i en relativt håpløs situasjon. Den delen av hagen vi trodde kun skulle kunne benyttes av oss, var plutselig blitt en fellesarena. Naboen kunne i prinsippet flytte over alle hagemøblene sine og ha fest utenfor stuevinduet vårt. Nå gjorde de heldigvis aldri det.

LYSERE TIDER – KORTVARIG GLEDE

For vår del ble dette et spørsmål om både økonomi og livskvalitet. Å ha eksklusiv bruksrett til egen hage har stor betydning for verdien på eiendommen, og opplevelsen av å ikke kunne bruke sin egen hage slik man vil er en betydelig forringelse av opplevelsen. Ikke er det spesielt barnevennlig, heller.

Vi hadde derfor ikke noe valg. Vi måtte anke i et forsøk på å redde hagen vår. Og hvis man tror det tar lang tid å få berammet i tingretten, må man regne med det dobbelte for å få plass i lagmannsrettens kalender.  

Et helt år tok det – et år hvor det ikke skjedde så mye annet enn at Oslo Villautvikling plutselig innrømmet at vedtektene var ugyldige. Men at det ikke hadde noe å si – de hadde jo aldri ment å selge hus med hageparsell likevel.

Knappe to uker før vi på nytt skulle brake sammen i en ny rettsinstans, klarte vi med god advokatbistand på begge sider å komme frem til et forlik. Vi fikk på plass et sett med gyldige vedtekter og en inndeling begge parter kunne leve med.

Det hadde tatt tre og et halvt år, kostet flere hundre tusen kroner og skapt et naboforhold som i beste fall kan beskrives som kjølig. Men ryddet opp i Oslo Villautviklings rot og ugyldige dokumenter – det har vi. 

(Teksten fortsetter under bildet)

EPILOG: EN NY BEGYNNELSE

Forliket markerte slutten på nabokonflikten. Og dommen i Oslo tingrett var ikke lenger rettskraftig. Men for vår del var ikke dette bare en avslutning, men også starten på et nytt mareritt.

LES MER: Svindel eller grov uaktsomhet

Vi står nå overfor en utbygger som mener at de ikke gjorde noe galt da de ikke sørget for å ha papirene i orden før overtakelse, og når det ble oppdaget dekket over det hele ved å sende ugyldige dokumenter som gjorde at de kunne sette seg på sidelinjen og la oss ta hele jobben med å rydde i kaoset de hadde skapt.

Dokumentasjonen vi har knyttet til Oslo Villautvikling før og etter overtakelse om de forventningene de har skapt, er omfattende. Det er sannsynligvis derfor de også har valgt å følge en velkjent oppskrift fra «Eiendomsbaronens kokebok»: Hvis du har en veldig dårlig sak, bruk alltid uthaling – de aller fleste av dine motstandere gir opp til slutt.